Den røde lenestolen

I 1927 traff Picasso en ung pike med navnet Marie-Thérèse Walter(1909-77). Selv om hun var halvparten så gammel som Picasso, forelsket han seg. En ny bølge av inspirasjon og kreativitet skylte over han, og Marie-Thérèse ble motivet i en rekke av hans arbeider.

Bildet heter Den røde lenestolen og er et portrett av Marie-Thérèse malt i 1929. På bildet ser man en kvinne sittende i en rød og stripete stol nesten helt i midten av bildet. Man kan se at stolen hun sitter i er plassert i et hjørne, pga farge skiftet på veggene bak. Kvinnen har et spesielt ansikt med to munner, en sett forfra og en sett på siden, en nese som er sett fra siden av. Hun har også to ulike øyner plassert i ulik høyde og et kryss i midten i pannen.

Jeg mener at det er ansiktet som er blikkfang i dette bildet, pga det er helt hvitt og i tillegg er listene midt på veggen bak henne vinklet innover slik at det fører blikket våres inn mot midten til ansiktet. Bildet har mange ulike former og linjer. Hele maleriet er bygget opp av buer, sirkler og noen rette streker, som skaper en litt unaturlig fremstilling av et menneske. Maleriet er ganske stille og har ikke så mye lys, skygge og mørke. Eneste stolen som har litt skygger rundt kanten.

Det er en viss form for perspektiv i bildet på grunn av listene på veggen i bakgrunnen som er vinklet på en slik måte at det blir perspektiv i bildet. Synsvinkelen er normal, utenom at visse ting i ansiktet er malt fra siden av mens andre er malt forfra. Maleriet er zoomet inn i et hjørne slik at vi ikke ser resten av rommet, men det har heller ikke beskjært noe annet heller.

Damen på bildet har grønne og mørkebrune klær på seg. Jeg mener at klærne hennes ser ut som militæraktige som igjen kan fortelle oss at hun er en tøff person. På en annen side ser det ut som hun har en grønn kjole på seg med et svart belte rundt livet, men på grunn av den grønne hatten så mener jeg at det er mer millitæraktigt. Personen smiler litt nervøst, og siden hun holder hendene sine, er dette et tegn på at hun er litt nervøs, litt uskyldig og søt.

Jeg tror ikke fargebruken i bildet er tilfeldig. Han har brukt en del kontrastfarger som gul og lilla, grønn og rød, hvit og svart. Den røde lenestolen kan symbolisere hans kjærlighet til Marie-Thérèse, mens den purpurrøde fargen på stolen symboliserer hvor verdifull hun er. De grønne klærne hennes kan symbolisere håp om en fremtid sammen med henne. Det med at veggene har to ulike farger på hver sin side kan både ha med kontraster og med at gul symboliserer glede, og at lilla symboliserer anger, bot og oppgjør. Dette kan symbolisere at det er to ulike sider med et menneske. Marie-Thérèse har et hvitt ansikt som kan symbolisere at hun er en glede, er ren og hellig.

Maleriet mener jeg hører til surrealismen og kubismen på grunn av alle de rare formene. Overdelen til damen er overdrevent malt i sirkler og buer. I tillegg er noen av elementene, slik som munnen, malt to ganger men fra ulike synsvinkler. Dette var typisk kubismen. Samtidig er ikke damen blitt malt helt "bokstavlig" som vil si at maleren ikke har malt alt helt riktig etter slik modellen så ut.

Min vurdering av dette bildet er at jeg liker det. Jeg liker at kvinnen ikke ser ut slik som vanlige mennesker gjør. Det med at overdelen heller ikke er malt slik den egentlig er, liker jeg også ganske godt. Samtidig liker jeg at stolen har striper i to ulike rød-farger. Stripene skaper mer spenning i bilde, slik at ikke alt er helt flatt.