Kubismen

Kubismen er en europeisk kunstepoke på begynnelsen av 1900-tallet og frem til første verdenskrig. Ordet kubisme kommer av det greske ordet kybos som betyr terning. Kubismen hadde størst påvirkning på malerier men også på skulpturer. Epoken var hele tiden i forandring og kan dermed deles inn i tre hovedfaser; fasett-kubismen, syntetisk-kubismen og analytisk-kubisme. Kjente kunstnere fra denne perioden er blant annet Pablo Picasso, Juan Gris, Georges Braque og Fernand Leger.

Kunstnerene oppdaget at den hele den moderne industraliseringen omkring dem var behersket av geometrien. Verdenen vår er geometrisk. Skulle man fortelle noe som skulle oppfattes, måtte det være ved hjelp av bildespråk. Bildene deres var ofte en beskrivelse av deres egen lille krok i dne moderne verdenen: en et bord med aviser, en pakke sigaretter, en fruktskål, et musikkinstrument. De snudde og vendte på tingene og malte dem på samme bildet bare sett fra en annen synsvinkel. 

 

Bildet heter Frokosten og er malt av Fernand Léger i 1921. Det skal ikke være et speilbilde av virkeligheten, men en beskrivelse av et rom med tre personer i. Léger var begeistret for de glatte, presise, blanke maskinformede og har i en rekke mengder stilt ut malerier med såkalt "maskinmennesker."

George Barque: Hus ved l'estaque. Det er dette bildet som gav kubismen navn. Kunstnerens sier selv at: "En terning med trekantet tak er en vakker form, menneskeskapende krystaller, noe fast og stabilt i motsetning til trærne som står og svaier i vinden."

Aldri før hadde noen lagt så mye vekt på at hus har stereometrisk former. Dette var begynnelsen på en enorm interesse for geometriske figurer hos i en hel mengde kunstnere.

Porterttet av Ambroise Vollard (1910) er malt av Pablo Picasso. Vollard var en av de viktigste støttespilleren til Picasso. Bildet ser ut som geometriske mosaikkbrikker som tilsammen danner et portrett av Vollard.

I samfunnet på denne tiden skrev blant annet forfatterne ny realistisk. Samfunnsproblemene fikk igjen en plass i litteraturen. Det var en tid med mer virkelighetsnær og samfunnsengasjert diktning. Men på tross av dette, påvirke ikke dette noe særlig på hvordan kunstnerne malte bildene sine.